Puerto Wilches

Da er man tilbake i Bogota igjen, etter noen dager i en liten by utenfor Barrancabermeja som heter Puerto Wilches. Der ble vi mottatt og behandlet som VIPs. Alle ville hilse på oss, alle ville snakke med oss og det virket som om alle var veldig glade for at vi var der. Fikk to hele dager med screening, og fikk skikkelig fart på sakene etter hvert. Den andre dagen var værst; vi slet med få batterier til utstyret, mange pasienter, 35-40 grader og ingen strøm. Ingen strøm = ingen vifter i taket, ingen vifter og 35-40 grader = fem gjennomsvette nordmenn. Etter lunsj den andre dagen ble vi faktiskt fritatt fra våre plikter, for å være hedersgjester hos borgermesteren. Dette var nemlig den nasjonale Secretarys Day, og alle sekretærer skulle feires. Her fikk vi drikke og mat. Det ble til og med etter hvert utlyst premie til de av sekretærene som bød opp til dans med en av våre norske venner! Planen var i utgangspunktet at vi skulle reise hjem fredag morgen, først med båt opp Rio Magdalena til Barrancabermeja, for så å bli flydd hjem derfra, men når vi fikk vite at flyene skulle lande i Puerto Wilches, ordnet noen av byens sekretærer en guidet tur på elva likevel, eksklusivt for oss.

Flyturen hjem i dag var et nytt høydepunkt! Vi ble fraktet med buss langt inn på en palmeplantasje, hvor det lå en slette for småfly. Her ble vi plukket opp av to småfly som fløy oss tilbake til bogota! Flotte greier!

Nå skal den siste dagen i morgen og kvelden i dag brukes til å spise, drikke og kanskje shoppe noe småtterier. Hjemme på mandag, får ta bildene da!

Erik

Mandag 23. april

I går kom vi hjem fra turen vår til Pereira, og jeg fant ut at en gang mellom å ha forlatt hotellet til å gått av bussen igjen i Bogota, var kameraet mitt forsvunnet! Skikkelig irriterende, men bra det ikke var noe mer verdifullt...

Uansett. I dag har vi bare slappet av, vasket klær og samlet krefter til i morgen. Da reiser vi nemlig til Barrancabermeja i regionen Santander. Det er visst nordover og en del av landet hvor geriljaen visstnok står sterkt. Denne byen er en oljeby, og i følge den norske ambasaden den eneste byen i regionen som ikke er geriljakontrollert. Ambassaden var litt skeptisk til at vi skulle reise dit, men ble beroliget når de fikk vite at vi skulle reise med Patruleas Area, noe som tilsvarer Røde Kors andre steder i verden. Da var det ingen problemer så lenge vi holdt oss med de. Den siste uken skal vi altså arbeide med PA, som drar ut til landsbygda og hjelper folk. Vi skal visstnok være med sykepleiere, psykologer, leger og annet helsepersonell, i tillegg til optikkstudenter fra Bogota. Prosjektet er i regi av regjeringen, så dere der hjemme trenger nok ikke å bekymre dere.

Apropo Colombia og skumle hendelser, så har det vært rimelig lite av den sorten. Har følt meg mye tryggere her enn andre storbyer jeg har vært i, da du på nesten hvert gatehjørne ser sikkerhetsfolk av et eller annet slag; politi, militær og private sikkerhetsfolk. De fleste er også bevæpnet. Håper at det inntrykket er det samme etter den siste uken også.

Leste forresten en mail fra Anne i Serbia i dag. Hun skrev at de hadde bra vær og begynte å bli brun, men regnet med at vi fra Colombia ville være mye brunere. Vel, etter denne rapporten og rapporter om strålende sommervær i Kongsberg spørs det om ikke de 5 timene vi er i transit i New York blir brukt til å saumfare flyplassen etter et solarium, for selv om vi har hatt brukbart vær, så har brunfargen uteblitt...

Vi får se!

Skal prøve å legge ut noen ord fra turen til Barrancabermeja, men frykter at det blir lange dager og lite tilgang til internett. Så det er ikke sikkert det blir noe før lørdag. Søndag setter vi kursen nordøst igjen, og er hjemme tidlig på mandag. Regner med at noen av gutta på Kongsberg har lyst å møte oss på stasjonen med bil ;)

Snakkes.

PS. Har forresten grodd litt skjegg i det siste, får se om det holder/hvor langt det er når jeg kommer hjem.

Trollstigen...ta deg en bolle!

Da er vi i Pereira, kaffehovedstaden i Colombia. Turen hit var litt saa som saa. Vi maatte over to fjelloverganger, og de som tror at Trollstigen hjemme er bratt, svingete og lang, maa tro om igjen. Her var det helt texas. Ikke nok med at det tok timer aa komme opp bakkene, men de var stort sett kun trafikkert av tungtransport og busser. Og terselen for forbikjoering i bakkene, selv om man kjoerer store lastebiler og busser, var liten. Var til tider ganske nervepirrende aa vaere passasjer.

Uansett, vi kom frem og gaardagen tilbrakte vi stort sett i Parque del Cafe. Fikk sett hvordan kaffe dyrkes og fremstilles. Var ganske interessant og veldig godt aa komme seg ut av byen og trekke eksosfri luft. Eneste skuffelsen var at vi trodde vi skulle faa smake forskjellige varianter kaffe, men det fikk vi da altsaa ikke. Det maa vi gjoere paa Juan Valdez Cafe, som vistnok har tilnaermet monopol paa kaffen som dyrkes her i landet.

Hepp hepp

Glassøye!

En liten oppdatering av bloggen igjen, skal prøve å få til så mye som mulig før vi kommer oss på reisefot igjen. På onsdag drar vi til Pereira, 6 timers busstur fra Bogota, og midt i Colombias viktigste kaffestrøk.

I går, søndag, tok Luisa og sønnen Leonardo oss med til Zipaquira, en liten by utenfor Bogota. Her skulle vi se på noen saltminer og en saltkatedral. Det viste seg å egentlig være et stort underjordisk religiøst sted, med masse monumenter som skulle fortelle om livet til Jesus. Vi er ikke de mest kristne av oss, men hele den gruveturen var et imponerende syn. Guiden Diego geleidet oss trygt gjennom gruvene, dog med litt ustødig engelsk. Fyren skulle vise seg å studere engelsk og fransk ved Universidad de La Salle, det samme universitetet som vi er på besøk hos. Hele dagen ble egentlig tilbrakt i Zipaquira.

På veien hjem dro Susann og Maiken for å shoppe (igjen), mens vi gutta dro til Hard Rock Cafe for en burger og et par øl.

I dag har vi vært tilbake på skolen, og vi skulle i utgangspunktet ha klinikk fra klokken 8-11, men i det siste har det visst vært litt murring i korridorene ved administrasjonen på La Salle, fordi vi ikke har blitt tatt med rundt på hilsetur. Så det gjorde vi fra klokken 8-10. Vi måtte innom damen som var ansvarlig for interinstitutionelle relasjoner, rektor og viserektor. Ble noen fine gaver dog, men hele omvisningen var no skikkelig politisk møl.

Etter dette ble det tid til en time klinikk, og da fikk vi faktisk se noe spennende; en liten gutt som skulle inn for på kontroll med øyeprotesen sin. Studentene her får nemlig lov til å tilpasse øyeproteser. Dette var selvfølgelig spennende, og vi var vel fort 7-10 "doktorer" som stod og mer eller mindre deltok i denne tilpassningen. Gutten så ikke ut til å bry seg veldig mye om all oppmerksomheten, og for oss nordmenn var dette veldig spennende å få se.

Ellers så har vi i dag vært rundt å shoppet litt gaver, blant annet til Leonardo. Vi har vel oppdaget en ganske pussig ting med plasseringen av butikker her i Bogota; det virker som om det er delt inn i strøk, etter hva butikken selger. Her finnes hele gater der for eksempel optikkforretningene ligger vegg i vegg, musikkinstrumentbutikkene finner du i gaten nedenfor universitetet, og i dag var vi i fotballdraktstrøket. Her lå butikkene ved siden av hverandre i 3-4 kvartaler. Pussig. Fikk kjøpt det vi var ute etter, nemlig en Santa Fe-drakt til sønnen til Luisa.

Kongen av dansegulvet...

...viste seg å faktisk være Jørgen!

I går, på fredag, var vi å screenet førskolebarn i alderen 3-5 år. Her var det heldigvis ikke noe patologi å snakke om, men det var likevel interessant å være med å undersøke så små barn. Hele greia gikk rimelig knirkefritt. Etter screeninga dro vi ned til Andina University, et annet privat universitet med optometri, for å hilse på ledelsen der. Det er med denne skolen at vi skal reise til Pereira neste uke, så vi måtte ned å betale. Siden det nå er jeg som sitter med pengene, måtte vi innom minibanken først for å ta ut 2.000.000 pesos, noe som måtte gjøres i ti uttak, da maks uttak var 200.000. Fikk en svær bunke med 100 sedler, noe som ikke var like kult å gå rundt i Bogota med...

På kvelden ble vi da dratt med ut på en salsa-bar av Luisa. Der møtte vi også Isabella (en av studentene her) og en venninne av henne. Jeg og Jørgen er ikke spesielt glad i å danse, og vi skjønte fort at her var det egentlig ingen vei utenom. For min egen del, skulle jeg "straffes" for en heller dårlig spøk ovenfor Luisa tidligere på dagen. Uansett...det kom fort en flaske med colombiansk likør på bordet som skulle blandes med en brus som heter Colombiana. Dette smakte rimelig godt, men for to nervøse nordmenn ble det litt i svakeste laget. Vi gikk derfor på "do" og satte oss i utebaren og bestilte en GT hver. Drinkene her er ikke som i Norge hvor man får 4 cl sprit. Her helder bartenderen i sprit mens han gjerne ser en annen vei... Etter å ha hivd i oss denne drinken var det ingen vei utenom...inn for å danse. Susann og Bård var allerede godt i gang med dansingen. Disse colombianerne har en litt annen rytme i kroppen enn oss nordmenn, men de var veldig greie med oss og lærte villig vekk. Kan ikke si at jeg fikk teken på det, men det var likevel ganske artig. Jørgen var som sagt kongen på dansegulvet og han danset sikkert mer denne kvelden enn i hele sitt tidligere liv. Tror han syntes det var ganske artig han og, selv om vi begge sikkert så ut som to gamlinger med hoftedysplasi... Det eneste lille skår i gleden var at vi ikke hadde med kamera for å forevige denne utrolige dansefiestaen. Dere får bare ta meg på ordet.

Kvelden ble avsluttet etter 3 helflasker sprit til bordet, et uvisst antall danser, mye moro og en ganske beruset gjeng av nordmenn og colombianere.

I dag har vi vært en tur på Museo del Oro (gullmuseet) i sentrum. Her var det en god del fine gullting fra de forskjellige indianerkulturene fra Colombia. Mange av gullgjenstandene hadde et fruktbarhetstema over seg, eller litt småerotisk om du vil. Sånn som denne penisen med en mann sittende på:

Eller dette av en mann som sitter og skrever og viser frem stellet sitt:

Her er noen flere bilder fra gullmuseet:

Resten av dagen gikk med på shopping på et latterlig stort kjøpesenter...

Frisk og rask

Jepps, da er jeg kvitt rennræva og alt er fint med kroppen! Har i løpet av de siste dagene vært gjennom en hel del screening med universitetet, og sett masse som vi kanskje ikke ser så ofte i lille Norge. Ble fortalt i dag at stort sett alle som bor i slummen her, får pterygium bare de blir gamle nok.

I går var vi en liten tur opp på en topp som ligger i fjellene rundt Bogota, Montserrat. Oppe på ca 3300 meter, et stykke over byen som ligger på 2600, hadde vi skikkelig god oversikt over byen som strakte seg så langt vi kunne se. Sinnsykt stor by!
Da jeg og Susann skulle ta taxi hjem etter denne gondolturen, kom vi på 2 minutter etter å ha kjørt fra de andre at de hadde nøklene til leiligheten. Litt panikk og dårlig spansk gjorde ikke saken bedre, da taxisjåføren tydeligvis trodde vi bare kosepratet med han. Han skulle jo også vise seg å være en stor idiot når det gjaldt å kjøre bil. En taxitur som kanskje ville tatt 20 minutter tok 1 time. Det positive med det, var at når vi endelig kom frem til leiligheten hadde de andre allerede kommet frem.

Kvelden endte med middag til levende musikk i en trivelig liten uteresturant som lå på et slags kjøpesenter. I parkeringskjelleren ble bilen faktisk sjekket med bombehunder! Securitas kan gå hjem å legge seg, sikkerhet er big business her borte. Kjøreturen hjem etterpå ble like interessant, da Luisa var litt overtrøtt og kanskje i litt for tøysete humør...men alt går jo bra!

Sykdom i leiren

I dag skulle vi egentlig alle begynne med klinisk arbeid på universitetet, men det ble kun for 3 av oss. Susann og jeg er nemlig blitt syk, og var slått ut med feber og slapphet i mårrest. Fant ut at det da var best å holde seg hjemme. Ble ut på dagen hentet av Nelson, sjefen for klinikkene ved universitetet, og kjørt til universitetslegen. Begge fikk vi en resept på noen medisiner, men har ikke fått hentet de ennå. Vi skulle møte de andre og Luisa på skolen etter vårt legebesøk, men etter å ha ventet på de i nesten to timer, fant vi ut at det fikk være nok. Nærmeste taxi og hjem. Nå prøver vi å få tak i de andre for å si at vi har dratt hjem, men vi er ikke sikre på om telefonen virker...

Vel vel, de skjønner sikkert at vi har dratt hjem...

Back in Bogota!

Jepps, da var man tilbake i storbyen igjen. Kom med flyet fra Cartagena sent i går (søndag) og var ikke i seng før nærmere klokken 01.00. Dagen i dag har vært litt stressende, i allefall for meg. Etter turen vår til Playa Blanca på lørdag, har jeg vært rimelig sjaber i formen. Tror jeg fikk et lite anfall av solstikk ute på stranda, og var helt utslått på kvelden. Sovna klokka 7 på kvelden og stod ikke opp før 12-13 timer senere. Men nå har jeg altså ikke blitt helt kvitt denne mageonden, og etter ankomst til Bogota igjen, så har jeg atter opplevd litt høydesyke. Kombinasjonen av dårlig mage, lite søvn, lite mat og lite drikke har gjort sitt til at jeg har følt den høydesyken litt i dag. Ikke noe alvorlig altså, bare veldig tungpustet i trapper og vondt i hodet. Litt feber har jeg vel også, men det blir sikkert bedre.

Var på omvisning på skolen i dag, og dere som trudde at HiBu var en ok stor skole, skulle sett hvordan det var hær. Hele campus av det universitetet vi hospiterer hos er enormt. Mye større en de fislete 10 synsprøverommene vi har tilgjengelig på HiBu. Det skal jo sies at vi har minst like moderne utstyr i Kongsberg, og at Universidad de La Salle er det største og eldste universitetet i hele Sør-Amerika. Her er det vel 600 optometristudenter, og utdannelsen tar 5 år å fullføre. Da har studentene hatt grundig opplæring i kontaktlinser, ortoptikk, pediatri, patologi, svaksynthet og alt som kan tenkes. Og de har tilgang til alt av diagnostika og terapeutika. Her har de også klinikk hele uken gjennom. Sjefene her fortalte oss at i løpet av et år har de ca 7-8000 pasienter. Men så har de jo flere å ta av også...

Presentasjon av HiBu og Norge ble det også tid til, og det må vi vel kunne si at gikk helt greit. Luisa oversatte fra vår engelsk til spansk, og det møtte faktisk opp en del studenter for å høre på oss i Bausch & Loumb auditoriet.

Fra og med i morgen, og hver dag de to neste ukene skal vi være med disse colombianerne på klinikk, både på skolen og i klinikker rundt om i byen. Det blir spennende, spesielt med tanke på at jeg ikke kan spansk. Vi får prøve så godt som mulig med kroppsspråket...

Ellers er alles gut.

Sol og snorkling i korallrev...påskeferie!

Da har vi vært i Cartagena i snart fire dager, kom på mandag. På tirsdag var det litt slapt vær, det hadde regnet tidlig på morgenkvisten. Tok derfor dagen i gamlebyen i Cartagena, en skikkelig perle av en by (hele den innmurte byen står på verdens kulturarvliste). Gikk rundt og vaset store deler av dagen, men det ble masse nydelige hendelser likevel. Det første som møtte oss i byen var en colombianer ved navn Johnny...etter hvert bedre kjent som Johnny the Man. Han viste oss litt rundt og tok en kaffe med oss. Fyren hadde visst bodd to år i London, så engelsken var god. Han skulle under denne kaffesupen vise oss anbefalinger fra turister han hadde hjulpet tidligere, skrevet på baksiden av visittkort og det man ellers hadde tilgjengelig. En del av de gikk selvsagt på at Johnny var en kar som kunne skaffe den beste "shit"en; kokain, heroin, marijuana osv. Men en trivelig kar uansett. Vi forlot Johnny og forvillet oss etter hvert inn på Museo Del Naval Caribe for å benytte oss av dassen. På vei ut var det en gammel mann som spurte om vi ikke skulle opp i andre etasjen å se, og hvor vi var fra. Da vi svarte at vi var fra Norge sa han: "Dere er helvetes langt hjemmefra!" Fyren, som sikkert var nærmere 60 hadde nemlig hatt jobb på et norsk skip tidligere og bodd to år i Oslo. Han snakka skikkelig bra norsk, og hadde ingen problemer med å forstå oss selv om vi snakket dialekt. Ellers gikk dagen med på en del rot med kofferten som jeg og Susann hadde mistet. Vi var vel tre timer på flyplassen og ventet, med lovnader om at den var på vei fra Bogota, uten nytte. Kvelden ble avsluttet på Cafe del Mar, med nydelig mat og herlig drikke.

I går hang vi stort sett rundt på stranda på Bocagrande, der vi bor. Der opplevde vi strålende sol, regn og 40 grader, alt på en gang. Kofferten kom også til rette i dag, noe som var veldig bra. Kom tre dager for seint med en lapp som det stod "Rush" på. Bård kom utpå kvelden, og alt var king kong!

I dag har vi vært på båttur til Isla del Rosario. Tok ca en time-halvannen å komme seg dit. Litt sjabert vær i byen, men knall der ute. Her ble det tid til bading, soling, drikking og snorkling i korallrev. Dette var uten tvil dagens høydepunkt og vært turen alene. Vi så imponerende korallformasjoner og massevis av fargerik fisk. Det var rett og slett helt fantastisk. Kvelden blir med stor sannsynlighet tilbrakt på Cafe del Mar.

Internettcafeene her er ikke av den beste sorten så bilder vil bli lagt ut senere, når vi kommer tilbake til Bogota. Håper alle har det fint i den norske påska.

Oppdateres etter hvert...

Erik

Cartagena

Sitter på en internettcafe i Cartagena nå, bare for å sjekke mail. Litt dårlig vær i dag, overskyet og 30 grader. Satser på at det bedrer seg utover dagen og uken. Ikke skjedd så mye her ennå, bare slappet av. Drar snart inn til byen for å titte litt, blir nok flottings!

Bildet viser noen solringer som vi så rundt solen en dag på stranda i Cartagena!

Trygt fremme i Bogota

Da var vi etter en lang ferd i går endelig fremme i leiligheten vår i Bogota. Dagen startet helt greit, men allerede på Gardermoen fikk vi vel et lite hint om Continental Airlines' litt slappe holdning. Men Jørgen hadde sjekket inn i forveien, det betød at vi fikk plasser ved nødutgangene, og det var skikkelig digg. Bare å strekke ut beina her! Men...og det var litt bekymringsfullt allerede fra Oslo av; vi tok av 40 minutter etter planen, og i New York hadde vi kun 1 time og 20 minutter i transit. Naturlig nok litt skeptisk etter som amerikanske sikkerhetskontroller har et litt rufsete rykte. Skjønner godt i ettertid at Bård helst ikke ville fly gjennom USA. Flyvertinnene på flyet fra Oslo sa derimot at transit på Newark tok maks en halvtime, og det på en dårlig dag. Vi kom tydeligvis på en 9/11 dag. Det tok godt over timen det gitt. Først måtte vi nemlig hente bagasjen, bære den 50 meter for å sette den fra oss på et nytt bagasjebånd, løpe gjennom sikkerhetskontrollen, og til gaten. Jeg og Susann var de to siste som flyet ventet på, Jørgen og Maiken hadde kommet to minutter før oss å sagt i fra at vi var på vei. Svette og ekle satt vi så på flyet til Bogota, Colombia. Den kjipeste flyturen på lenge! Etter 8 timer fra Oslo til Newark med god beinplass, var det nedtur å komme til 5 timer med innenlandfly i Norge-standard.

Uansett, vel fremme i Bogota ble vi møtt av vennlige sjeler i Luisa, sønnen Leonardo og Fernando Rico. Dette var et gledelig møte etter masse mailkontakt siste måneden. Luisa plukket oss opp i en gammel, nydelig VW Variant, farge rød! Etter å ha tatt ut 3,500.000 colombianske pesos til betaling av leiligheter i Bogota og Cartagena, bar det av sted.

Nå er det morgen dagen derpå, og vi forbereder oss på å reise til Karibien. Det skal bli skikkelig digg, men det er stor fare for solbrenning! Jeg og Susann mistet nemlig en koffert i alt styret mellom USA og Colombia, den kofferten med solkremen min. Satser på at den dukker opp i kveld.

Bilder kommer etter hvert...

Erik

Klart for avreise...

Flotte greier! Etter flere forsøk klarte jeg å laste opp bildet slik jeg ville ha det, var bare å bruke IE7. Mange har nemlig mast om et bilde av den solbrente bakenden min, men det har jeg ikke bilde av. Det har jeg derimot av nedre rygg...dette er som resultat av at jeg mente at det var en god idé å sove ut rusen i solsteiken den siste dagen av Storåsfestivalen 2006. Selv en velmenende vakt som prøvde å få meg til å våkne og kanskje legge med i skyggen, klarte jeg å overbevise om at det faktisk var ennå bedre om jeg bare ble liggende der jeg allerede lå...bilde gir i allefall et lite bilde om fargen. Resten kan dere tenke dere til selv.

Vel, nå er alt pakket og klart. Bankkortet mitt kom med et smilende og hyggelig postbud i dag formiddag. Avreise fra Kongsberg blir i morgen tidlig klokken 06.35 med buss inn til Oslo. Det går nemlig ikke tog så tidlig her...

Up, up and away!

Lykken står den kjekke bi?

Da ser det faktisk ut til at tida var på min side, og at det nye bankkortet mitt kommer frem i tide...Da er det bare å tute og kjøre! Dette blir som vår veileder Bård sier: King Kong!!

Shit!

Kvelden 6 dager før avreise, er på Rimi for å handle brød og melk, og i kassa skjer det: de vil ikke godkjenne kortet mitt!!! Hadde en mistanke når dette skjedde allerede på lørdag også, men testet det senere den kvelden uten problem, og fikk brukt det i kantina på skolen tidligere på mandag. Men der og da, og for all tid etter...bankkortet mitt er ubrukelig! Krise! Etter å ha snakket med banken min, viser det seg at det kanskje ikke vil gå å få nytt kort heller, det vil i så fall være på millimetern!

Krysser fingrene....

Alt klart...nesten

Da er turen til Colombia betalt, nesten da...alle depositum er i allefall unnagjort. Så tur til Karibien og resten av landet er i boks. De siste ukene har overføringene til Colombia vært mange, og innenfor gruppa er det overført en god del penger. Alt er overført enten ved betaling med visa eller Western Union, og i oppstykkede beløp. Nesten sånn at jeg venter på at Økokrim skal ringe meg snart for å spørre meg ut om tilknytting til narkotikasmugling og den colombianske mafiaen; beløpet som vi har sendt over atlanteren tilsvarer vel ca 3 kilo kokain...hehe. Tror jeg skal holde meg til den lovlige kvoten av sprit og andre godsaker når jeg reiser hjem til Norge i slutten av april, vil ikke overraske meg mye om vi vil bli stoppet i tollen.

10 dager igjen nå, dagen i dag medregnet...

Erik

Rumpa mi....

Må nok desverre skuffe de fleste av dere; bilder av min solariumsbrente rumpe vil ikke bli lagt ut her på denne bloggen. Denne bloggen skal også kunne sees av mindreårige og eldre, og slike sterke bilder blir derfor ikke lagt ut. Da er det kanskje større sjanse for å finne lignende på Barske Jørgens Barske Blogg (link finnes en plass på denne siden). Men en liten beskrivelse kan jeg by på; Som en del av forberedelsene til den forestående reisen, har jeg funnet ut at huden min kanskje trenger litt trening. De som kjenner meg vet at å være flink til å smøre kroppen min med solkrem, ikke er min beste side. Heldigvis er Susann med, og hun har fått tillatelse til å være streng med meg. Uansett...etter et par runder i solarium, og etter overbevisning fra Jørgen, fant jeg ut at den kritthvite bakenden min kanskje også skulle få føling av UV-stråling, for første gang på veeeeldig lenge. Og da gikk det som det måtte gå; salami!!

Vel...nå må det atter leses.

Erik

Eksamenslesing og reisesyke!

Blogg må man ha! Blogg er inn, blogg er kult....eller no sånt.

Tenkte å starte en liten blogg nå som eksamenslesinga ikke går så fort fremover, og fordi at mine venner og andre kan følge litt med på hva jeg driver med. Akkurat nå, og i disse dager, går det mest i sykdommer i øyet. Ja, jeg studerer til å bli optiker, og vi skal jo helst vite dette. Men det som opptar meg mest for tiden, er at om to uker sitter jeg i Cartagena i Colombia, forhåpentligvis med en kokosnøtt i den ene hånda, og antageligvis solkremen i den andre. Jeg, Susann, Jørgen, Maiken og Bård skal nemlig til Colombia i hele april for å drive med humanitært arbeid. Og tilfeldigvis, heldigvis er det påske i Colombia den første uken vi er der. Det betyr at vi kan "akklimatisere" oss. Det hadde sikkert vært en fin idé dersom vi tilbrakte uken i Bogotá, på 2700 meters høyde, hvor vi faktisk skal tilbringe mesteparten av oppholdet. Men vi reiser da altså til kysten, en liten dverglengde over havet. Man skal vel lære seg temperatur, lokalbefolkning, tidsforskjell og lokale spise og drikkevaner  å kjenne også...

Vil etter hvert prøve å legge ut litt info, bilder og kanskje en artig historie i ny og ne....her er det bare å henge med...

Men nå må jeg tilbake til epidemisk keratoconjunctivitt, neovaskularisasjon og andre godsaker...

Mer i fremtiden

Erik